Tre uker til ny lov om offentlige anskaffelser. Er du klar?

1. juli 2026 trer endringene i anskaffelsesloven i kraft. For mange offentlige oppdragsgivere og leverandører kan dette kanskje virke som nok en regelverksendring. Men endringene peker i en tydelig retning: offentlige anskaffelser skal bli mer strategiske, mer bærekraftige og mer bevisste på samfunnsansvar, sikkerhet og beredskap.

Hva er egentlig nytt?

Lovendringene innebærer blant annet at bestemmelsene om samfunnshensyn samles i anskaffelsesloven. Samtidig legges det til rette for enklere regler for anskaffelser under EØS-terskelverdiene.

En av de mest praktiske endringene er at innslagspunktet for når anskaffelsesregelverket gjelder, økes fra 100 000 kroner til 500 000 kroner ekskl. mva. Anskaffelser under 500 000 kroner faller dermed utenfor anskaffelsesregelverket, selv om andre regler fortsatt kan være relevante, for eksempel habilitet, taushetsplikt og alminnelige forvaltningsrettslige krav.

For oppdragsgivere betyr dette større handlingsrom i de minste anskaffelsene. For leverandører kan det bety at mindre kjøp gjennomføres enklere og raskere. Samtidig blir gode interne rutiner enda viktigere, slik at fleksibiliteten ikke går på bekostning av etterprøvbarhet, likebehandling og tillit.

Bærekraft blir tydeligere

Formålsbestemmelsen i loven endres slik at anskaffelser skal fremme effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ressurser. Bærekraft forstås bredt og omfatter økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft. Det betyr at offentlige anskaffelser ikke bare handler om lavest pris, men også om langsiktig verdi, ansvarlige arbeidsforhold og lavere klima- og miljøbelastning.

Klima og miljø får fortsatt en sentral plass. Oppdragsgiver skal ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser som omfattes av loven, altså fra 500 000 kroner ekskl. mva. Formålet er å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning.

For kunngjøringspliktige anskaffelser er kravene mer konkrete. Dersom tildelingskriteriene vektes, skal klima og miljø som hovedregel vektes med minimum 30 prosent. Dersom tildelingskriteriene prioriteres, skal klima og miljø være blant de tre høyest prioriterte. Alternativt kan klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen erstatte eller kombineres med tildelingskriterier dersom dette gir bedre klima- eller miljøeffekt.

Dette er viktig i praksis. Mange oppdragsgivere må nå tenke grundigere gjennom hvor klima- og miljøeffekten faktisk ligger. Er det i selve produktet? Transporten? Levetiden? Reparasjonsmulighetene? Energiforbruket? Eller i at behovet kan løses på en helt annen måte?

Anskaffelsesstrategi blir viktigere

En av de mest praktiske endringene er kravet til anskaffelsesstrategi og rutiner for å ivareta samfunnshensyn. Dette er ikke bare et dokumentasjonskrav, men et krav til hvordan virksomheten jobber systematisk med anskaffelser på virksomhetsnivå. Formålet er å sikre en helhetlig og strukturert tilnærming til samfunnshensynene i loven.

Strategien skal angi overordnede mål og prioriteringer, mens rutinene skal bidra til at kravene faktisk følges i konkrete anskaffelser. DFØ peker også på at gode rutiner kan være ressursbesparende, fordi oppdragsgiver slipper å starte med blanke ark i hver anskaffelse.

Dette bør være et tydelig varsel til offentlige oppdragsgivere: Det holder ikke lenger å håndtere samfunnshensyn tilfeldig i hver enkelt konkurranse. Virksomheten bør vite hvilke anskaffelseskategorier som har størst risiko, hvilke krav som normalt skal stilles, og hvordan kravene skal følges opp i kontraktsperioden.

Sikkerhet og beredskap får større plass

Et annet tydelig signal i den nye loven er at sikkerhet og beredskap løftes frem. Dette henger naturlig sammen med dagens geopolitiske situasjon, økt oppmerksomhet rundt forsyningssikkerhet, kritisk infrastruktur og digitale verdikjeder.

Den nye bestemmelsen om sikkerhet og beredskap gir ikke konkrete plikter i alle anskaffelser, men tydeliggjør at oppdragsgiver kan stille krav og kriterier for å ivareta slike hensyn. DFØ peker på at bestemmelsen skal øke bevisstheten om når sikkerhet og beredskap er relevant i den konkrete anskaffelsen.

For leverandører betyr dette at flere konkurranser kan inneholde krav til robusthet, leveringssikkerhet, databehandling, beredskapsplaner, underleverandører, geografisk risiko eller evne til å opprettholde leveranser ved kriser.

Mer oppmerksomhet på arbeidsliv, leverandørkjeder og kontroll

Den nye loven viderefører og samler også flere krav knyttet til seriøsitet i arbeidslivet. Det gjelder blant annet lønns- og arbeidsvilkår, betaling av lønn via bank, bruk av lærlinger, dokumentasjon av skatte- og avgiftsmessige forhold og begrensninger i leverandørkjeden.

Et praktisk eksempel er kravet om begrensning i antall ledd i leverandørkjeden. Oppdragsgiver skal som utgangspunkt stille kontraktsvilkår om at leverandøren ikke har mer enn to ledd under seg, altså maksimalt tre ledd i leverandørkjeden. Formålet er å motvirke arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.

Et annet eksempel er dokumentasjon av skatte- og avgiftsmessige forhold. Valgt leverandør skal gjøre tilgjengelig attest for skatt og merverdiavgift, og opplysningene skal ikke være eldre enn seks måneder regnet fra datoen oppdragsgiver meddeler hvem som har vunnet kontrakten.

Dette viser en tydelig utvikling: Anskaffelser handler ikke bare om å velge riktig leverandør på kontraktstidspunktet. Oppdragsgiver må også ha kontroll med at kravene etterleves i kontraktsperioden.

Krav må følges opp

En viktig endring er også kravet om egnede sanksjoner. Oppdragsgiver skal innta egnede sanksjoner for brudd på kontraktsvilkår som ivaretar samfunnshensyn. Dette gjelder både der oppdragsgiver er forpliktet til å stille slike kontraktsvilkår, og der oppdragsgiver selv velger å gjøre det frivillig.

Dette er praktisk viktig. Dersom konkurransegrunnlaget stiller krav til klima, lønns- og arbeidsvilkår, lærlinger, menneskerettigheter eller leverandørkjeder, bør kontrakten også ha virkemidler dersom kravene ikke følges. Uten sanksjoner kan kravene fort bli fine formuleringer uten reell effekt.

Hva bør oppdragsgivere gjøre nå?

Med kort tid igjen til ikrafttredelsen bør offentlige oppdragsgivere særlig vurdere om interne maler og rutiner er oppdatert. Nye terskler, nye henvisninger og nye krav til samfunnshensyn bør reflekteres i konkurransegrunnlag, kontraktsvilkår og evalueringsmodeller.

Anskaffelsesstrategien bør også gjennomgås. Hvilke samfunnshensyn er relevante for virksomheten? Hvilke anskaffelser har størst risiko? Hvor bør virksomheten ha standardkrav, og hvor bør vurderingene gjøres konkret fra gang til gang?

I tillegg bør kontraktsoppfølgingen styrkes. De nye reglene legger opp til at oppdragsgiver ikke bare skal stille krav, men også følge dem opp. Det krever kapasitet, kompetanse og tydelige kontraktsmekanismer.

Hva bør leverandører gjøre?

Leverandører bør også forberede seg. Flere konkurranser vil trolig stille tydeligere krav til klima, miljø, seriøsitet, leverandørkjeder, sikkerhet og dokumentasjon. Leverandører som allerede har kontroll på dette, kan få et konkurransefortrinn.

Det kan være smart å gjennomgå egne rutiner, underleverandører, miljøprofil, dokumentasjon på skatte- og avgiftsforhold, lønns- og arbeidsvilkår og eventuelle beredskapsrutiner. Jo enklere det er å dokumentere seriøsitet og kvalitet, desto bedre står man i konkurransene.

Er du klar?

Den nye anskaffelsesloven er ikke en fullstendig omveltning av anskaffelsesregelverket, men den markerer en tydeligere retning. Offentlige anskaffelser skal være effektive, bærekraftige, tillitvekkende og robuste.

For oppdragsgivere handler de neste ukene om å få kontroll på rutiner, maler og strategier. For leverandører handler det om å forstå hva som kommer, og posisjonere seg riktig.

1. juli nærmer seg raskt. Spørsmålet er derfor enkelt: Er du klar?

Skrevet av

Pål Marius Mørch-Hassel

Daglig leder og senior konsulent · Mørch-Hassel Consulting AS

Jobber til daglig med rådgivning og operativ gjennomføring innen offentlige anskaffelser, kontrakt og juridisk bistand – for både oppdragsgivere og leverandører.